Hvorfor er musikk i barnehagen viktig??

I musikk forelesning mandag 22.09.14 fikk vi i utfordring å skrive om hvorfor musikk i barnehagen er viktig. Jeg vil belyse dette  spørsmålet med teori i fra boken Barnet og musikken, og formulere tre faglige argumenter. 

Musikken, hvorfor er den viktig i barnehagen? 

Først og fremst vil jeg si at musikken spiller inn på mange måter, vi kommuniserer gjerne gjennom den og noen ganger kan vi oppleve mestring. Noe som jeg selv har opplevet de siste ukene med musikk. Musikk er viktig i barnehagen, vi ser at musikken spiller en stor rolle i barns lek, danning, kommunikasjon og mestring som tidligere nevnt.. 

Mange teoretikere argumentere at leken har mange ting til felles med estetisk arbeid i barnehagen. Jeg vil her ta for meg Joseph Levy, her har han trekket fram tre begrep som er felles i en estetisk aktivitet og lek. De er følgende indre motivasjon, suspensasjon av virkeligheten og indre base for kontroll (Sæther & Aalberg, 2006, s. 111). 

Indre motivasjon kan vi sammenligne med Csikscentmihalyis flow teori, som er en "tilstand hvor du er intenst oppslukt av det du holder på med, og hvor du drives fra av din egen opplevelse, puls og energi" (Waterhouse, 2013, s. 21).Dette ser vi at samsvarer med at leken og den estetiske aktiviteten drives for man selv vil, og det her er trygghet. Vi kan ifølge Levy påvirke denne indre motivasjonen med å legge tilrette for lek og estetisk aktivitet, feks. ved å legge fram instrumenter osv. (Sæther & Aalberg, 2006, s. 111). 

I leken går barn gjerne inn i roller, og sette seg selv til side. Å kunne sette seg selv til side kan være bra for barn som opplever noe som skummelt, og kanskje vil fortelle uten å si det med ord. I denne type lek og estetisk aktivitet finnes ikke begrepet mislykket, får her skjer ting "på liksom". Utviklingen for selvfølelsen blir i stor grad preget av mestringsfølelsen, som barna for gjennom leken og aktiviteter som er gjennom estetisk innstilling. 

Det tredje begrepet, fellestrekket Levy har med leken er indre base for kontroll. Dette dreier seg om at barna selv tar initiativ til å styre leken og den estetiske aktiviteten (Sæther & Aalberg, 2006, s. 112). Her kan barna selv bli med i leken når de selv føler for det, og vil da føle de har kontroll over situasjonen. En slik kontroll kan gi barnet i stor grad mestringsfølelese. Dette vil i stor grad påvirke barnets følelse for å komme til uttrykk for å bestemme selv og føle seg trygg. I eksempelet i boken Barnet og musikken, ville tvang ha ført Eline til å ikke bli med i samlingen (Sæther & Aalberg, 2006, s. 109). 

Litteratur: 

Sæther, M. & Aalberg, E.A. (2006). Barnet og musikken. Oslo: Universitetsforlaget

Waterhouse, A-H. L. (2013). I materialenes verden. Bergen: Fagbokforlaget

Hva vil det si å være musikalsk? Og er barnet musikalsk?

Vi fikk blogg-utfordringen hva vil det si å være musikalsk? Og er barnet musikalsk? Jeg vil besvare disse spørsmålene utfra teori fra boken Barnet og musikken og litt ifra Rammeplanen.

1. Å sette en definisjon på hva det å være musikalsk kan være vanskelig. Ettersom vi alle har ulik oppfattelse av det å være musikalsk. James L. Mursell hevdet at "musikalitet ikke er en evne eller et talent som man kan vurdere isolert fra resten av mennesket, men tvert imot noe som er den del av hele personligheten. (Sæther & Aalberg, 2006, side 42). Dette oppfatter jeg som at vi ikke bare må kunne lese noter, spille instrument osv., men det å være interessert i musikk. Oppleve glede av og over musikken, forstå musikk og kunne uttrykke følelser. Musikken kan også bety å ta inntrykk av musikken sammen med andre, men også alene.

2. Vi ser og hører på avdelingene at barna spontant begynner å synge, danse og slå rytmer i bord og allslags som de møter på. Jeg opplever at dette samsvarer med det Joar Bjørkvold sier,at det musiske er naturlig for barnsværemåte. "Barns musikalske kompetanse kan også ses i sammenheng med deres sosiale kompetanse" (Sæther & Aalberg, 2006, side 38). I følge dette utsagnet må vi altså i barnehagen legge like mye tilrette for den musikalske utvikling på lik linje som all annen utvikling vi jobber med. Jeg oppfatter dette som at vi må legge tilrette for at barna skal få utfolde seg på en estetisk måte, gjennom å lytte til lyder og rytme i språket og bli kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m. (Kunnskapdepartementet, 2011, side 40).

Litteratur: 

Kunnskapdepartementet (2011). Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Bergen: Fagbokforlaget
Sæther, M. & Aalberg, E.A. (2006). Barnet og musikken. Oslo: Universitetsforlaget.

Bilde av danning er og ikke er!

Hva danning ikke er: Søsteren min sovnet i bursdagsselskap

Hva danning er: Lære trommespilling

Hva betyr musikken for meg??

MUSIKK OG IDENTITET 

Vi fikk i oppgave å reflektere over hva musikken betyr for oss, å beskrive hvordan musikk og identitet er knyttet sammen i våre liv.

Musikken har for meg alltid hatt en stor plass i mitt liv. Jeg husker fra søndagsskole, da var det alltid tiden med musikk og sang som var det kjekkeste. Jeg startet i koret Siola da jeg var 5 år, jeg gledet meg til hver eneste kor-øvelse. Senere startet jeg i TenSing koret Synzygus. Even Ruud; «musikken får en viktig funksjon ved at den kan signalisere identitet og tilhørighet, eller hvordan vi ønsker andre skal oppfatte oss» (Sæther & Aalberg, 2006, s. 12).  Koret og musikken har hatt mye med hvordan jeg som person er blitt dannet. Jeg synger ikke fint, og er ikke den som helt ut av det blå begynner å synge. Men det er fellesskapet og atmosfæren i koret som får meg til å gå inn i min egen boble, og glemme ut hvor og hvem jeg er for et lite øyeblikk.

Nå som før er jeg veldig opptatt av musikk. Musikken har spesielt vært til god hjelp i tunge eksamenstider, hvor rolige og behagelige sanger stresser ned eksamensnervene. «Musikkens språk kan ikke oversettes med ord. Det er vel nettopp derfor vi har behov for den, og her ligger kanskje kjernen til menneskers behov for å uttrykke seg musikalsk» (Sæther & Aalberg, 2006, s. 13). I barnehagen og med barn generelt ser vi at de uttrykker seg gjennom og med musikken, jeg oppfatter det derfor som viktig at vi må legge til rette for musikk og musikkaktiviteter i barnehagen. Både i tilrettelagte samlinger men også la den spontane sangen få sin verdi.

«Gjennom tilhørighet til familie og ulike sosiale grupperinger utvikles også musikksmaken» (Sæther & Aalberg, 2006, s. 12). Musikksmak sier for meg noe om hvem vi er som personer. En av mine "yndlings band" er Vamp. Litt av grunnen er at de synger på dialekt, en dialekt som står meg nær ettersom jeg er fra Karmøy og de er fra Haugesund. Even Ruud mener at «musikk kan ramme inn i ulike faser i livet. I dette ligger det at musikkopplevelsene preger oss gjennom livet» (Sæther & Aalberg, 2006, s. 12). Også har de veldig mange gode sanger og tekster som rører noe i meg. Ifølge Ruud (1996) «kan vårt forhold til spesielle musikksjangere representere en symbolverdi på vår kulturelle identitet» (Sæther & Aalberg, 2006, s. 12). Jeg opplever at Vamp har i stor grad blitt en symbolverdi på min kulturelle identitet.

Legger ved noen lenker til noen av de Vamp sangene som står meg nærmest.

https://www.youtube.com/watch?v=M_nKL4_cOfc

https://www.youtube.com/watch?v=vFr8fAdyknU

https://www.youtube.com/watch?v=gtwfiNG8PIo

Litteratur:
Sæther, M. & Aalberg, E.A. (2006). Barnet og musikken. Oslo: Universitetsforlaget

Første blogg innlegg i forming

På tirsdag i forming fikk vi i oppgave å få estetisk erfaring i møte med naturen. Vi skulle observere, dokumentere, beskrive og begrunne stedet og materialene vi fant. Dette var virkelig en kjekk oppgave, vi fikk gå inn i vår egen lille fantasiverden. Jeg, Majken og Inger Marie ifra klassen fant oss en liten plass like i nærheten av botanisk hagen som ligger bak skoleområdet. Stedet vi fant var helt idyllisk med det fine været og solen som tittet fram. 

Her var det en liten sandhaug, og vi bestemte oss for her skulle vi bygge vår fantasi bolig til vår fantasi figur Stjert-Løvetann. Vi fant brukte noen brune stilker til vertikale linjer, til taket brukte vi noen grønne og store blader(horisontale linje). Stjert-Løvetann er en helt utrolig fyr, han liker godt å reise til varme land og kose seg under bungalower. Så dette stedet var helt perfekt til Stjert-Løvetann, og han stor koser seg.  

Legger ved noen bilder fra prosessen til Stjert-Løvetann's bungalow

Litt av prosessen, vertikale linjer

Litt av prosessen, vertikale linjer

Litt av prosessen, vertikale linjer og horisontale linjer

Stjert-Løvetann, gul og fin med grønn stengel.

Stjert-Løvetann slapper av i benken i solskinnet

Lenker

Legger ved noen lenker som viser litt om min utdanning, utdanningssted og emne som denne bloggen kommer til å omhandle. 



Emneplan for faget Kunst,kultur og kreativitet
www.uis.no/course/?code=BBL200_1&parentcat=8982

Universitetet i Stavanger
http://www.uis.no/

Barnehagelærerutdanning
http://www.uis.no/studietilbud/laererutdanninger/barnehagelaerer/