Jeg fikk A på Kunst, kultur & kreativitet eksamen. Jippi!

Følgende begrep er på ulike måter sentrale for forståelse og vektlegging av estetisk erfaring.

• Kreativitet

• Samspill

• Formidling

• Estetisk innstilling

• Danning

1. Velg minst ett, og maksimalt tre av begrepene ovenfor. Utdyp begepene med bruk av eksempler fra egen praksis og relevant teori fra de fire fagene i KKK.

2. Med støtte i relevant teori skal du så drøfte verdien av estetiske erfaringer for barns identitet og danning.

Innledning

1. Jeg velger å ta for meg begrepene kreativitet og estetisk innstilling, og vil belyse disse ut i fra egen praksis og trekke inn det jeg opplever som relevant teori i forhold til mitt fokus. Her vil jeg trekke frem teoretikere som Gryte og Jørgensen i forhold til estetisk erfaring. Ross og hans modell om skapende prosess, Lindqvist, Wallas og hans stadier i kreative prosesser, Skogen og Haugen og deres dra-kultur begrep i forhold til kreativitet. I forhold til estetisk innstilling vil jeg ta for meg Guildford, Csikszentmihalyi, Skogen og Haugen, Merlau-Ponty, Løkken og Dewey. Her vil jeg trekker inn egne erfaringer fra forelesninger og fra da jeg var i praksis i barnehagen nå i høsten

2. Her vil jeg drøfte verdien av estetiske erfaringer for barns identitet og danning.

Teoretikere jeg vil ta for meg under danning er Hellesnes, Sommer og Amundsen. Under identitet vil jeg trekke frem Even Ruud. Her vil jeg også trekke fram noen øyeblikk som jeg opplever som estetiske erfaringer.

Hoveddel

1. Estetisk erfaring, kreativitet og estetisk innstilling

Estetisk erfaring

Gryte forklarer i sin artikkel Finnes det øyeblikk som aldri tar slutt? at hun opplevde og fikk estetisk erfaring ved øyeblikket, som hun forklarer det. Slik jeg oppfattet dette var det at små og vanlige hverdagsøyeblikk kan få en helt annen verdi dersom man bara åpner opp for det. At man er sanselige ved det sanselige, litt slik som Jørgensen forklarer estetisk erfaring som " det estetiske ved det estetiske". Jeg opplever denne erfaringen som noe som er vanskelig å sette ord på. Man kan prøve så godt man kan på å forklare, vise bilder, men ingen kan oppleve denne erfaringen slik vi selv opplever den. Slik jeg oppfatter det kan estetisk erfaring være noe som vi henter tilbake og som ligger som minner hos oss.

Kreativitet

Jeg ser det slik at for å kunne forklare begrepet kreativitet mener jeg at jeg først forklare begrepet fantasi, ettersom det er ut i fra fantasien vi kan være skapende. Fantasi er de indre bildene vi lager oss. Kreativitet vil da være å sette disse indre bildene ut, og skape ett uttrykk.

Her vil jeg se det som relevant å trekke inn Malcom Ross og hans modell for skapende prosess, hvor man går fra inntrykk til uttrykk (Sæther & Aalberg). Vi må ha drivkraften og lysten til å uttrykk oss, som blir kalt for impuls. Impulsen har Ross satt i midten av sin sirkel. Rundt denne sirkelen kommer fire forskjellige måter som kan skape impuls, det er sanser, media, teknikk og fantasi. Rundt denne sirkelen igjen har han satt leken. Både Ross og Lindqvist er i stor grad enige om at det er i leken barna er mest skapende. Hvis man da skal sette i gang en skapende prosess i forhold til kreativitet opplever jeg at det er fantasien som må sette i gang impulsen, slik at vi og barna skal kunne sette de indre bildene våre til uttrykk. Wallas forklarer den kreative prosessen, hvor har fokus på forskjellige stadier. I utgangspunktet har han bare fire. Men har også satt ved det sist. Det første stadiet han forklarer er forbredelses/idefasen, her tenker man ut hva man vil gjøre, kanskje lager tankekart, og alt henger egentlig bare litt løst i luften. Det andre stadiet han utdyper er inkubasjonsfasen, her lar ideene ligge, og gjør annet og tenker på andre ting. Slik jeg oppfatter det her vil det fortsatt ligge litt i bakhodet, men ikke at man konstant går rundt og tenker på det. Det tredje og det siste stadiet, slik jeg oppfatter det, før man begynner aktiviteten er illuminasjonsfasen, her skiller man ut hva man vil jobbe med og siler ut det man ikke vil ha med. Det fjerde stadiet er vertifikasjonsfasen, og det er her selve prosessen i gang. Her kan vi jobbe med materialer, som er det som vi lager noe av og utformer, og bruker materiell som kan være de redskapene vi tar i bruk for å utforme materialet (Waterhouse). Det siste stadiet er kommunikasjonsfasen, og her viser man gjerne frem det man har laget i forhold til en utstilling osv.

Jeg ser på det som i stor grad at når både vi og barna er kreative må vi ikke fokusere på det ferdige produktet, men selve prosessen. Derfor opplever jeg det siste stadiet til Wallas har litt annet fokus enn hva jeg selv står for og som jeg opplever vi gjentatte ganger har hørt gjennom forelesning i de estetiske fagene dette året. For at vi skal kunne være i en skapende, kreativ prosess ser jeg det som viktig at vi har et godt arbeidsmiljø mellom de ansatte på avdelingen slik at både den formelle og den uformelle læringen skal kunne oppstå. Får å få et godt arbeidsmiljø må vi ha en dra-kultur som Skogen og Haugen skriver i sin artikkel. Dra-kultur er en kultur hvor man har indre motiverte arbeidere, hvor de ansatte gjør, og jobber i barnehagen fordi de ser gleden av å jobbe sammen med barn. Og at det ikke blir en ytre motivasjon som lønnen, fordelene de får osv.

Egen praksis

Jeg har sett på meg selv som kreativ når det gjelder formingsfagene. Keramikk, sløyd, strikking og sying er noe som jeg i stor grad alltid har likt å drevet med. Jeg opplever selv at jeg i stor grad har kunnet vise mine kreative sider og fått uttrykket med kreativt i forming her på UiS og i formingstimene. I barnehagen jeg var i praksis gikk vi ut i naturen og hentet med oss materialer som feks. pinner, blader, steiner osv. tok dem med tilbake til barnehagen hvor vi tørket dem, og la alt vi fant på bordet satte fram materiell som limstifter, papir av alle typer kvaliteter og farger og maling. Vårt mål med dette var å skape en impuls til barna hvor de kunne være kreative og vi ikke skulle fokusere på selve produktet men prosessen.

For meg har drama vært en stor utfordring. Dette var et fag som jeg tidligere hadde lite erfaring med, men opplever at jeg gjennom de praktiske forelesningene har i stor grad utviklet meg. Sæbø skriver at improvisasjon ikke er planlagt det skjer helt spontant, barns dramatiske lek er ofte preget av improvisasjon, men å improvisere kan også skje i sammenheng med impuls og kreative prosesser. Tidligere var improvisasjon noe som jeg var lite komfortabel med, men etter å ha både det praktiske og teoretiske om drama og improvisasjon har gjort at jeg tørr i større grad å være kreativ når det gjelder improvisasjon. I praksis fikk vi oppgave å gjennomføre en dramatisk formidling to ganger. Jeg hadde en fortelling som heter Pinnsvinet, jeg opplever at når jeg skulle sette meg ned å lage didaktisk plan for formidlingen av historien, jeg brukte de fire stadiene til Wallas om kreativ prosess. Etter første gjennomføring fikk jeg veiledning fra praksislærer om hva jeg kunne forbedre, hvordan kunne jeg være mer kreativ? Da bestemte jeg meg for når at pinnsvinet spiste epler så skulle barna får være med å spise eple sammen med han, som jeg opplever ble et overraskelsesmoment for barna.

Jeg har alltid vært glad i å synge og å høre på musikk, og har i mange år sunget i kor. Mens det eneste instrumentet jeg behersket noe lunde var blokkfløyte som vi lærte på barneskolen. Etter å ha hatt praktisk musikk forelesninger og samt fått teoretisk bakgrunn fra pensum, opplever jeg selv at jeg har utviklet min kompetanse innenfor det å være kreativ i musikk. Det har jeg opplevd gjennom at vi har lært hvordan vi kan bruke de musikalske grunnelementene som er rytme, tempo, dynamikk, klang, tonehøyde, tekstur og form. Jeg vil i denne omgang bare ta for meg dynamikk, ettersom det var den jeg brukte i en musikk samling i praksis. Dynamikk er å skape spenning (Sæther & Aalberg). Her kan musikken og lyden gå fra å være rolig til å gå fort, gå fra lavt til høyt og fra lyst til mørk. Får å være kreativ med dynamikk satte jeg på sangen Dovregubbenshall, barna fikk høre på denne og få oppleve musikken og bruke kroppen akkurat slik de ville. Her var det alt i fra barn som bare lå på gulvet å bevege seg der med hender og ben, til de som sprang rundt i rommet hoppet og lo.

Estetisk innstilling

Slik jeg har oppfattet begrepet estetisk innstilling vil det være litt slik vi voksne møter barna, eller aktivitetene. Estetisk innstiling ser jeg på at vi skal møte barna med tilstedeværelse, være åpen for å oppleve gjennom sansene våre, vise følelser, og ikke være redde for å ta i bruk vår fantasi. Jeg opplever at dette i stor grad er veldig likt hvordan barn er, og hvordan de er tilstede med hele kroppen og bruker sansene, deres estetiske væremåte.

Guildford nevner to ulike tenkninger, hvor den ene ser jeg på som en måte man kan litt forklare dette med det vanskelige begrepet estetisk innstilling. Det første er konvergent tenkning, som er det å tenke logisk, systematisk å ha faste rammer, og det andre er divergent tenkning som jeg mener kan sees i sammenheng med estetisk innstilling, som er å tenke nyskapende, være åpen for nye innfall som kommer, hvor vi er tilstede med barna her og nå.

For at man skal kunne å "tørre" å ha en estetisk innstilling ser jeg på det som viktig at man har en dra-kultur som jeg tidligere har nevnt. Jeg ser på det som viktig at man er indre motivert og at man er i flytsonen. Flytsonen er et begrep av Csikszentmihalyi, hvor han sier at det man skal få frem, vise og oppnå ikke må bli for vanskelig og ikke for kjedelig. Når man har en dra-kultur, hvor de ansatte for de rollene/oppdragene som de kjenner de mestrer bedre, og som de er flinke til, opplever jeg at den estetiske innstillingen deres vil være i en flytsone.

Merlau-Ponty snakker om det lekende mennesket. Og bruker begreper persepsjon, som er å oppleve gjennom sansene våre. Han mener det er viktig at vi har en tilstedeværelse og et tilstede her-og-nå sammen med barna. Hans teori går ut på at man bruker hele kroppen og sansene våre til å få inntrykk og til å uttrykk oss. Og dette opplever jeg at samsvare med det å ha en estetisk innstilling. Gunvor Løkken tar utgangspunkt og "bygger" videre fra Merlau-Ponty. Og bruker begreper kroppssubjekt, som vil si at man bruker hele kroppen gjennom å sanse, for å få inntrykk og bruke kroppen vår til å uttrykke oss selv. Dette ser vi godt i toddlerne (den som stabber og går) som jeg opplever som det lekende mennesket.

Typiske "trekk" ved toddlerne er flirekonserter. Her begynner gjerne et barn å le, så henger de andre med å ler sammen. Imitasjon er noe som i stor grad blir brukt av toddlerne, det vil si at de "hermer" etter hverandre.

Dewey har begrepet "learning by doing", og dette opplever jeg at kan i sammenlignes med estetisk innstilling. At vi lærer gjennom å gjøre. Vi lærer gjennom å bruke sansene våre, er tilstede med barna. Og er fult åpne og tilstede her og nå for barna. Her vil jeg gjerne trekke fram Pippi Langstømpe sitt sitat "det har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg sikkert", det er slik innstilling jeg opplever at vi bør ha i samhandling sammen med barna, og ser det på som en likhet med det å ha en estetisk innstilling.

Egen praksis

Jeg opplever selv at jeg hadde estetisk innstilling når jeg var i praksis sammen med barna, mer enkelte fag og mindre i andre. Men etter hvert opplevde jeg at min estetiske innstilling kom tydelig fram i hvert enkelt av de estetiske fagene.

I forhold til musikk lever jeg meg gjerne inn, og bruker hele min kropp når jeg synger og danser sammen med barna. Helt spontant begynte jeg å synge på Buggi Buggi når barna så ut som de "kjedet" seg, reiste meg opp begynte å gjøre bevegelsene. Dette syns barna var utrolig morsomt, flere og flere barn ble med. Etter hvert tok jeg et barn på ca. 1år, løftet henne å sang: Så tar vi "Kari" inn, så tar vi "Kari" ut, og rister litt på hun, og danser buggi buggi osv. Dette kan sees i sammenheng med Bjørkvolds spontansang, hvor jeg brukte en ferdigsang til å skape noe nytt.

I den dramatiske formidlingen som jeg tidligere nevnte opplevde jeg at andre gjennomføring hadde jeg en mer estetisk innstilling enn den første. Jeg levde meg skikkelig inn, og opplevde seg at jeg fikk en estetisk opplevelse. Ved å klappe meg på låret da pinnsvinet gikk, fikk jeg tatt i bruk dramatiske virkemidler som spenning og overraskelse. Jeg brukte hele kroppen da jeg fortalte sammen med konkrete som var et bamse pinnsvin. Jeg gav bamsen et navn, noe som Sæbø skriver at gjør det lettere for barna å leve seg inn, og få kontakt med både meg og konkretet.

Første praktiske forelesning i forming er en forelesning jeg husker godt. Her skulle vi ut i møte med naturen. Vi skulle finne materialer som vi hadde tilgang til i naturen, videre skulle vi lage et sted/hjem til en fantasi figur. Når jeg tenker tilbake på denne prosessen, opplever jeg at jeg fikk en estetisk opplevelse hvor jeg var helt i min egen boble. Tid og sted ble helt borte for meg. Når jeg nå ser tilbake på de fysiske og indre bildene vil jeg forklare dette som en estetisk erfaring jeg fikk og kommer til å ha med meg resten av livet.

2. Verdien av estetiske erfaringer for barns identitet og danning.

Jeg har tidligere forklart begreper estetisk erfaring ut i fra slik jeg har oppfattet det, og vil derfor ikke gå nærmere innpå det her. Jeg oppfatter at leken er den viktigste plassen hvor man både for "utviklet" og utfoldet vår identitet og danning. Ross og Lindqvist mener at leken er der barna er mest skapende, og slik jeg oppfatter det er at når barna er i samspill og skapende sammen med andre blir de opptatt av hvordan de er som person. Hvem er jeg, og hvor hører jeg til.

Danning

Slik jeg har forstått danningsbegrepet er danning noe som skjer gjennom hele livet, danning har ingen slutt. Vi kan aldri si oss ferdig dannet. Mange oppfatter nok danning som noe vi en gang kan bli ferdig med, men dette opplever jeg mer som i likhet med utdanning. Her har vi en begynnelse og en slutt. Hellesnes snakker om danna og halvdanna mann, og slik jeg tolker dette er halvdannet når vi kun har kunnskapen på plass og ikke praksisen. Men hvilken betydning har estetiske erfaringer for barns danning og identitet å gjøre?

Jeg sitter nå å prøve å tenke tilbake til da jeg selv var barn og gikk i det som het korttids barnehage. Det dukker opp mange minner, men det er ett spesielt minne som sitter godt inne som jeg opplever som estetisk erfaring. Jeg har jo tidligere nevnt at jeg liker godt å strikke, dette er noe som min bestemor også liker. Denne estetiske erfaringen jeg nå vil fortelle om handler nettopp om dette.

Det var en lørdag, og jeg var på overnattingsbesøk hos bestemor og bestefar som jeg ofte pleide å gjøre da jeg var liten. Jeg var ca. 4 år og vi satt i benken, så på tv og spiste lørdagsgodteri. Bestemor sitter og strikker. Jeg husker jeg lenge satt og så på henne. Etter en stund sier jeg: "Bestemor, lær meg å strikk nå". Sta som jeg var lo bare bestemor av min måte å uttrykke meg på. Hun tok meg med bort til skapet sitt hvor hun hadde all garnet og strikkepinnene. Da hun åpnet skapet ble jeg helt satt ut, det var så mye garn. Jeg fikk velge akkurat hvilket garn jeg ville ha, og selvsagt ble det rosa som alle andre 4 år jenter liker. Vi gikk bort til benken, og jeg dro og dro garnet ut, tok pinnene og begynte å surre tråden på pinnen (som egentlig var to blyanter). Så latet jeg som om (fiksjon som Sæbø forklarer det) jeg strikket. Denne opplevelsen husker jeg at jeg snakket om til mine venner i ukesvis, og ingen trodde jo selvsagt på at jeg kunne strikket. Men jeg hadde strikket sammen med bestemor uansett hva de andre sa.

Sommer sier noe om viktigheten av voksenrolle i forhold til barnas danning. Hun deler dem i fire forskjellige grupper, hvor det handler om kontroll over barna og relasjon til dem. Disse fire voksenrollene er forsømmende, ettergivende, autoritativ og autoritær (kan brukes dersom det er snakk om det beste for barnet og i helsefare for barnet). Den autoritative voksenrolle er den som vil komme i mitt fokus. Her har den voksne

100% kontroll og 100% relasjon, her bestemmer den voksne rammen og har kontroll, mens barna fritt får bevege seg innenfor disse rammene. Dette kan sees i sammenheng med rammeplanen (mandatet) som sier at barn skal få ha medvirkning i sin egen lek, læring og utvikling. Jeg opplever at min bestemor i stor grad var denne type voksenrolle, hun hadde min relasjon 100% og hadde 100% kontroll over denne leken som jeg holdt på med. Etter mange år fra strikking begynte jeg i de senere årene å strikke igjen, i det jeg kom inn i granbutikken og skulle kjøpe garn kom disse minnene tilbake til meg. Det første jeg gjorde da jeg kom hjem, var å ringe til min bestemor å fortelle om nettopp dette øyeblikket som fanget meg.

Amundsen er opptatt av barns medvirkning, det at vi skal undre oss sammen med barna, at vi som voksne er klar over vår moral, hvilken etikk vi har, og hvilke verdier vi står for. Men hvordan skal dette ha betydning for verdien av estetiske erfaringer i forhold til barnas danning?

Jeg opplever det at når barna selv få ha medvirkning i deres leke hverdag, læring og utvikling, vil dette skape gode erfaringer for barna. Når vi som voksne sette oss ned å undrer oss sammen med dem når de finner noe

de lurer på, vil dette kunne skape estetiske opplevelser for barna. Og for at vi skal kunne la bara få medvirke i deres barnehage hverdag og vi skal undre oss sammen med dem, er vi nødt til å hvilke etiske valg vi skal ta, den verdien og grunnlaget vi har for barn og barnehagen. Og ikke minst våre moralske valg. Og det er voksne med gode moralske handlinger, som tar gode etiske valg og har et verdisyn på barn hvor vi lar dem leke, oppleve, sanse osv, som gjør at barna får lov til å være tilstede som kroppssubjekt som er gode for å la barna for estetiske opplevelser som igjen vil gi estetiske erfaringer.

Identitet

Even Ruud snakker mye om musikk og identitet. Han sier at hvilken musikk vi hører på kan si noe om hvem vi er. Ruud har til og med godt så langt å si "si meg hvilken musikk du hører på, og jeg kan si hvem du er". Dette opplever jeg litt underlig. Dette får meg til å tenke litt, for jeg selv hører på det meste av musikk, og har ingen fast sjanger jeg hører på. Så hvem er jeg da i forhold til Ruud? Han sier også det at musikk og identitet henger sammen med hvordan vi vil at andre skal se på oss. Han mener at musikken skaper minner, slik at når vi hører en sang kanskje fra barndommen, fra en popartist el. så vekker det gode eller vonde følelser tilbake.

Men hvordan kan musikken være verdi for estetiske erfaringer?

Her vil jeg også komme med et øyeblikk som jeg opplever som en estetisk erfaring i forhold musikk og identitet. Jeg husker godt fra da jeg var liten og min mor sang "Når trollmor har lagt sine elleve små barn" for meg hver kveld. Og hver eneste kveld sa jeg til henne at hun hadde den vakreste stemmen i hele verden. En dag da jeg kom jeg fra skolen for mange år tilbake, hørte min mor på radioen mens hun vasket. Av en eller annen grunn hørte hun ikke at jeg kom inn, og akkurat da var det et lydklipp av denne sangen, og min mor sang med. Jeg husker jeg bare sto i gangen, ble dratt tilbake til barndommen og minnene fra det gamle rommet, det gamle huset og min mor som sang for meg med sengekanten. Dette øyeblikket ble veldig sterkt for meg og jeg må ærlig innrømme at jeg felte en tåre, min mor var da jeg var liten og selv nå den viktigste personen i mitt liv.

Som en konklusjon av å drøfte verdien av estetiske erfaringer for barns identitet og danning, vil jeg oppfatte at den verdien er i stor grad viktighet for barnets identitet og danning i forhold til estetiske erfaringer. Det har det i hvertfall vært for meg.

Avslutning

1. Jeg valgte å ta for meg kreativitet og estetisk innstilling og utdypet dem med teori og egne erfaringer fra forelesning og praksis.

2. Her drøftet jeg verdien av estetiske erfaringer for barns identitet og danning.